En femten centimeter bred planke leder fra det forfalne garasjebygget over til det like forfalne lageret. Det er to meter mellom byggene og fem meter rett ned. Uten tanke for mulige farer lшper den ene mшrkkledde skikkelse etter den andre over. Av Hugo Erikssen i Moskva

Noen nшler og blir stеende utenfor, men strшmmen fortsetter uopphшrlig - over de metertykke rшrene med varmtvann under hшytrykk gjennom nye hull i gjerder og forbi hauger med stinkende avfall. Sе er de siste hindrene overvunnet. De er fremme. Glir inn i mengden av sortkledde og moteriktige kropper.

En kjшlig mottagelse

Er det fengselsinnsatte pе desperat flukt? Eller terrorister som skjuler seg i folkehavet fшr et selvmordsangrep? Slett ikke. Det er lшrdag formiddag og konsert i Gorkij-parken, et enormt friluftsanlegg ved Moskva-elven som er lett synlig fra Kreml et par-tre kilometer lenger nord.

Inne fra parken hшres tunge rocke-rytmer og begeistrede brшl. Utenfor hovedinngangen stеr tusener i kш, og de ekstra politimannskapene har sin fulle hyre med е holde styr pе folkemengden. En slags orden opprettholdes imidlertid tross alt, og ikke alle holder ut ventingen i den sterke sommerheten. Andre vender hjem fordi billettprisen pе 50 kroner per person tross alt blir i drшyeste laget (og det kan man jo godt forstе nеr minstepensjonen er under hundre kroner i mеneden.) Men de iherdigste gir altsе ikke opp og forsшker е snike seg inn uten tanke pе at et ben eller to skulle brekkes i prosessen.

At russerne gеr til de mest dramatiske skritt i mшtet med lange kшer, overrasker de fжrreste - og minst av alle russerne selv. I Sovjet-perioden ble nemlig kшstеing utviklet til noe i retning av en esoterisk vitenskap. Langt pе vei var det slik at din evne til е «bruke» kшen pе den riktige mеten avgjorde om noen striper av lys skulle finne veien inn i din ellers mangelfylte hverdag. Noen stod i fire kшer samtidig. Andre skrev pе sine doktoravhandlinger eller leste Dostojevskij. Og var du for eksempel etter tre timers venting blitt den lykkelige eier av tyve ruller toalettpapir, visste du at dette kunne omsettes i x antall kilo cubansk sukker. Eller andre mangelvarer som naboen hadde vжrt sе hensynsfull е knabbe pе jobben.

Med markedskreftenes gjennombrudd forandret bildet seg. Mange steder truet kшene med е forsvinne helt, men selve kшinstinktet, det lot seg ikke utrydde sе lett.

Betegnende er det at da den fшrste McDonalds-restauranten ble еpnet i Moskva sentrum, dukket det straks opp en bande av guttunger som levde av е selge sin plass i den flere hundre meter lange kшen. For det ble nemlig straks klart at det fantes nok av nyrike som var villig til е betale godt for retten til ikke е stе fem timer i kш.

Lжr og eksos

Ikke alle unge hadde tatt seg bryet med е besшke Gorkij-parken denne dagen. Kvelden fшr hadde for eksempel byens «baikere» (som de mest hardbarkede, lжrkledde motorsyklistene kalles pе godt ny-russisk) vendt styret nordover. Fшrst raste en Chevrolet cabriolet med Sydstats-flagget stolt hevet; bak fulgte de blankpussede «baikene» to i bredden med upеklagelig militжr presisjon.

Nеr sant skal sies er nok kubikktallet noe mindre enn nеr blodsfrendene i vestligereliggende stater mшtes. Sе har da heller ikke utvalget av motorsykler vжrt sе mye е skryte av tidligere. Lenge kunne det faktisk virke som om de russiske produsentene mente at BMW hadde gjort en god nok jobb fшr krigen. I hvert fall har de russiskproduserte kjerrene vжrt pеfallende lik de sidevognsbestykkede motorsyklene som tyske ordonnanser raste rundt med pе шstfronten i sin tid.

Nе er rimeligvis tilbudet blitt mye bedre. Rent bortsett fra at Russland i nyere tid har vжrt en velegnet sted for avsetning av tyvegods (som biler og motorsykler) har omsider de fremste motorsykkelprodusentene nе fеtt шynene opp for dette markedet. Verken lange, kalde og snшfylte vintre - for ikke е snakke om de hеplшse veiene - klarer е ta motet fra en ekte russisk «baiker». Akkurat dette siste poenget kan ikke gjentas ofte nok: Russland var inntil nylig landet uten reservedeler, og stшtdemperen rшk pе omtrent halvparten av normert tid. Sе mens nordmenn ble fшdt med ski pе bena, fikk russiske gutter et sett med skiftenшkler i dеpspresang. (Av gammel vane har man tenkt mindre pе jentene, men sysaker til е lage alle de plaggene som ikke finnes i butikkene, fikk de i alle fall).

Har du penger, er ikke klжr noe problem lenger, det heller. Lжrjakkene har akkurat sе mye metall som siste motedirektiv foreskriver. Nikkelbeslagene pе styrer og potter glinser. Det er sеledes ikke uten grunn at jentene sitter bakpе og hyler.

Hva шrene hшrer fшr de...

At enkelte foreldrene har problemer med е forstе hvorfor det er sе fascinerende med «baiker» og lжrjakker, sier seg jo nesten selv. Men slik er den forvirrende nye friheten. Staten bestemmer ikke lenger hеrlengden, og stшysenderne som holdt kulturimperialismen stangen, er tatt av nettet for opptil flere еr siden . Dйt har vжrt til like stor glede for dem som шnsker е fшlge siste mote, som det har vжrt til fortvilelse for de foreldre som mener at det er viktigere е pugge sterke engelske verb enn е hшre Bon Jovi og Vrikket fot.

Tidligere skaltet og valtet den allmektige stat. Med dens kollaps er beslutningenes sentrum igjen flyttet tilbake til den enkelte familie. Resultatet? Ikke sе svжrt forskjellig fra det man finner i andre store europeiske stater. Skal man for eksempel dшmme etter antallet tolvеringer i storbyene som har prшvd narkotiske stoffer, stеr Russland ikke akkurat foran noen lett oppgave i еrene som kommer.

Det hшres utrolig ut, men det er likevel sant: Ti еrskull er nе formet som ikke har den fjerneste peiling pе hva kommunisme er for noe. I 8. klasse tilbys Kapitalismens viktigste prinsipper som valgfag ved skoler med respekt for seg selv! (At halvparten av de nшdvendige lжrebшker ikke var trykket til skolestart den 1. september, er for шvrig en sak for seg.) Tsjaikovskij og Rimskij-Korsakov har de fleste av disse 8.-klassingene - som seg hшr og bшr - bare vage forestillinger om. Derimot kan de utenat siste album fra de utrolig populжre popgruppene Vrikket fot og Sektor Gaza. Tekstene er like еndfulle som i gjennomsnitts popgrupper verden over. Det er sеledes ikke helt uten grunn at en av de mest populжre gruppene har spesialisert seg pе е parodiere Mikhail Gorbatsjov. Mens et par karer slеr pе trommer, og to jenter i lжrskjшrt sе korte at de kunne mistas for е vжre belter, vrikker pе seg, gjentar en mann i Gorby-maske dennes mest kjente tomheter med sin monotone rшst. Det kom da heller ikke som noen overraskelse da det under et mшte mellom studenter ved Moskvas Statsuniversitet og eks-presidenten ble klart at de unge i salen var mer interessert i melsekken Gorby hadde fеtt med seg hjemmefra da han dro til Moskva for е studere, enn i hva han hadde шnsket е oppnе med sin glasnost- og perestrojka-politikk.

Hy horisont

Politikk er teit. Politikk er kjedelig. Alle politikere lyver - og stjeler. Vet du ikke hvem som inntar 7. plass i siste rating fra MTV, er du derimot out. For alt dagens tenеringer vet var Stalin og Lenin noen raringer som levde pе Peter den Stores tid.

Dette er for sе vidt greit nok. (Hvem vil vel om ti еr huske Anne Enger Lahnstein og Einar Fшrde?) Titter man nжrmere etter, kan man imidlertid ikke unngе е legge merke til at det er i ferd med е dukke opp viktige nyanser. Med like stor sikkerhet som unge fra Oslo vest og Oslo шst «vet» at de er forskjellige, plasserer dagens unge russere seg selv og alle andre i ulike bеser. Klasseskillet er kommet for е bli.

Det ser man da ogsе pе hva folk leser. Journalister som ikke forlengst har prostituert seg skriver nшdig om politikk. Og det har de fleste eiere ikke det minste imot, for politikk er dеrlig for business`en om man da ikke fra fшr tilhшrer fшrstedivisjon.

Hva skriver man da om? Nжringslivsavisen Kommersant suggererer med sitt mеnedlige bilag Husеnden en livsstil som hele 0,5 prosent av befolkningen har rеd til е leve opp til - men som utallige andre gjerne vil ha lov til е drшmme om. Ja, kunne det ikke vжre behagelig med en jacuzzi til 40 000,- og hage designet av en engelsk landskapsarkitekt med noen hundre еrs nedarvet erfaring samlet i sitt firma?

For dem som har litt enklere krav gjшr de klassiske utgavene av Cosmopolitan, Harper`s Bazaar, Burda, Playboy og andre vestlige surrogater nytten. Hvilken kvinne kunne ikke tenke seg en kropp som Cindy Crawford? Og hvilken mann har ikke kastet et stjеlent blikk eller to bort pе Playboys midtsider? Nе gеr heller ikke russere med respekt for seg selv glipp av muligheten.

Og hva er det morsomste av alt? Knapt noen russer hadde ventet at det var dette han skulle fе da han i august 1991 trosset kuppmakernes stridsvogner og sa at; Det Russland trenger, det er demokrati, det!
Hugo Erikssen